Studier med og uten poenggrense

Til mange studier er det flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser. Derfor har enkelte studier poenggrenser. Poenggrensene angir søkeren med den laveste poengsummen som fikk tilbud om studieplass i hovedopptaket, og er én av indikasjonene på hvor vanskelig det er å komme inn på et studium.

I opptaket konkurrerer søkerne i ulike kvoter. De to største kvotene er kvote for førstegangsvitnemål og ordinær kvote. Søkere som ikke fyller mer enn 21 år i året de søker opptak og som har et førstegangsvitnemål konkurrer i kvote for førstegangsvitnemål. I denne kvoten konkurrerer man kun med skolepoengene sine, det vil si karakterpoeng og språk- og realfagspoeng. Alle kvalifiserte søkere, inkludert de som konkurrerer i førstegangsvitnemålskvote, konkurrerer i ordinær kvote. I denne kvoten konkurrerer man med konkurransepoengene sine, det vil si skolepoeng, alderspoeng, og evetuelle tilleggspoeng (for eksempel poeng for militærtjeneste). (Se Samordna opptaks nettsider for mer informasjon om konkurransepoeng og skolepoeng.)

Søkere som ikke nådde opp i konkurransen til et studium i hovedopptaket og som ikke har fått tilbud om studieplass på et høyere prioritert studieønske, kan stå på venteliste til et studium i tilfelle lærestedet velger å gi flere tilbud i supplerings- og etterfyllingsopptakene. Mange studier tar ikke opp flere søkere etter hovedopptaket. Søkeren står på venteliste i alle kvoter som søkeren er kvalifisert til å konkurrere i.

Under viser vi fullstendige oversikter over poenggrensene og antall søkere på venteliste i årets samordnede opptak. Poenggrenser og antall på venteliste vises separat for kvote for førstegangsvitnemål og ordinær kvote. Merk at trukne studier og studier der poenggrensen er ukjent er ekskludert fra oversiktene. Denne siden viser kun poenggrensene for 2025 - for endringer i poenggrenser over tid, se samordna opptaks nettsider.

Oppe i venstre hjørne kan du bestemme hvor mange programmer du ønsker å vise på en gang (10, 25, 50 eller 100). Du kan også sortere institusjoner, program og utdanningstyper alfabetisk (og omvendt), samt sortere på høyest/lavest poenggrense eller høyest/lavest antall på venteliste, ved å klikke på pilene ved siden av kolonneoverskriften. Det er også mulig å søke seg fram til spesifikke institusjoner, programmer/programtyper eller utdanningstyper ved å skrive i søkerfeltet oppe til høyre. Du kan spisse søket ved å sette teksten i anførselstegn, som for eksempel “Helsefag - medisin”.

De femårige masterprogrammene ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) har ekstra høye poenggrenser fordi opptakskravene til disse studiene inkluderer avlagte opptaksprøver. Resultatene på opptaksprøvene inkluderes i poenggrensene. Disse poenggrensene er derfor ikke sammenlignbare med grensene på de øvrige studiene. Dette er også årsaken til at vi ikke trekker frem utdanningene fra AHO når vi diskuterer studieprogrammer med høyest poenggrense.

Antall studier med og uten poenggrenser

Figuren under viser antall studier med og uten poenggrenser i årets opptak, for henholdsvis førstegangsvitnemålskvoten og ordinær kvote. I kategorien “Alle” er det ikke poenggrense, og alle kvalifiserte søkere har fått tilbud om plass. Der det er poenggrenser er antall studier gruppert i intervaller. Kategorien “O.i” viser til studier der det er poenggrense, men der denne ikke er gjort offentlig. Kategorien “Avlyst” viser til studier som er trukket mellom søknadsfristen i april og hovedopptaket i juli.

På de fleste studietilbudene er det ingen poenggrenser, og alle søkere får plass. Dette gjelder for 70 prosent av studiene i kvoten for førstegangsvitnemål, og 63 prosent av studiene i ordinær kvote. For studiene med poenggrense er de mest vanlige poengintervallene 40-49,9, som står for 15 prosent av studiene både i kvote for førstegangsvitnemål og ordinær kvote, og 50-59,9, som står for 7 prosent av studiene i kvote for førstegangsvitnemål, og 13 prosent av studiene i ordinær kvote.

Andel studier med og uten poenggrenser innenfor utdanningsområdene

Figurene under viser hvor stor andelen av studiene innenfor hvert utdanningsområde som har poenggrense, i kvote for førstegangsvitnemål og i ordinær kvote.

Andelen studier med og uten poenggrense varierer mellom de ulike utdanningsområdene.

Juridiske fag skiller seg tydelig ut, der 85 prosent av studiene har poenggrense i kvote for førstegangsvitnemål, og 88 prosent har poenggrense i ordinær kvote. Dette er også studieområdet der vi så klart høyest konkurranse om plassene ved søknadsfristen i april. Helsefag har også en forholdsvis stor andel studier med poenggrense, 61 prosent i førstegangsvitnemålskvoten og 77 prosent i ordinær kvote. Helsefag er imidlertid en sammensatt gruppe. For eksempel er det poenggrense på alle utdanningene innen medisin, odontologi, farmasi, ortopedi, radiologi og fysioterapi. Blant utdanningene innen sykepleie, der vi har sett en betydelig økning i søkere i år, har 60 prosent poenggrense i førstegangsvitnemålskvoten og 83 prosent poenggrense i ordinær kvote. Dette er en drastisk endring fra fjoråret, da tilsvarende andelene var henholdsvis 26 og 21 prosent.